Art 4.
BILDEASSOSIASJON
SØK/ RUNDERING – for hverdagsbruk og konkurranse
Av Inki Sjösten
Oversatt av Anneth E Winger
Tegninger: Brage Hellgren
Serien om bildeassosiasjon trening har til nå behandlet innkalling i nr 1, feltsøk i nr. 2, samt sitt og ligg i nr. 3. Nå går vi ut i skogen igjen…. Trene søk/ rundering, det vil si at hunden skal finne gjemte mennesker – er en aktivitet som faktisk passer for de fleste hunder. Som terapi for skye hunder er søkstrening et utmerket måte å øke hundens selvtillit. For egende hunder og førere – kan redningshund trening ved Norske Redningshunder kan være stimulerende og øke samarbeidet positivt. Midt i mellom ligger NBF og raseklubbers konkurranser – der man kan dele opp til det nivået man ønsker eller bare trene for å mental aktivisere hunden. Inki beskriver nå hvordan vi kan trene rundering/ søk à la bildeassosiasjon.
Presentasjon av bruksgrenen rundering:
Rundering innebærer at hunden – skal følge føreres dirigering fra en midtakse/
midtlinje, skal søke ut 50 meters slag på begge sider av aksen. Hunden skal ved
av nesens hjelp finne mennesker (figuranter)/ gjenstander, melde ved hjelp av
bringkobbel eller hals giving, slik at fører kan ta med menneske eller
gjenstanden til midtlinjen. Antall figuranter, lengde og søketid på
runderingsløypen varerier med klassen det skal deltas i eller godkjennes i.
Innlæringstrinn – rekkefølge
Det skal eksisterer en god relasjon mellom fører og hund og en fungerende allmenn lydighet, eksempel skal innkalling skje uten problem. Hunden skal kunne bindes, være stille og vente på sin tur å trene. Treningen må alltid begynnes med en rolig og harmonisk hund for at innlæringen skal være av god kvalitet. Hunden får ikke være mentalt trøtt, hvis innlæringen skal være effektiv.
Innlæringstrinn – rekkefølge
I denne artikkelen skal vi konsentreer oss om å skape selve bildeassosiasjonen for ordet ’runder etc.’.
For å lære hunden hva ordet ’runder’ (sök) betyr arrangerer og opptre vi slik:
Hvorfor trene slik?
En tungt veien grunn er at systematikken for søksarbeidet skal bygges opp på ’reises vei’. Gjennom å trene kun dette konseptet blir hunden vant til å holde seg innfor det begrensede området i samsvar med førerens dirigering. En hund som fanger opp vitring på altfor lang avstand kan være vanskelig å samarbeide med, i og med at føreren ikke vet hvor hunden har søkt.
En stor fordel med denne treningen er direkte (ofte stressede) synsinntrykk (påvirkning), med den grunn å få hunden ut til figuranten – forekommer ikke. Uten som siste hjelp, når hunden har svak figurant interesse.
Når er minnesbilde (bildeassosiasjonen) etablert?
Etter noen startøvelser (i henhold til tegningsserien) utplasseres figuranten (gå ut i en bue eller gå inn ovenfra, slik at det ikke finnes personspor, som forstyrrer hunden) uten at hunden er med. Øvelsen gjennomføres lik som tidligere. Reagerer hunden direkte på føreres søk med å intensivt se ut mot målpunktet og når fører sier ’ut’ direkte løper ut og lokaliserer figuranten. Ja, da er bildeassosiasjonen koblet med ordet ’søk’.
To runderingslag midt ovenfor hverandre
Arrangere så startpunktet blir likt for to sendinger. Går ut i fra en vei og gjem figurant på begge sider av veien. Da blir vindforhold ulike. Fortsatt gjelder det for hunden og finne figurant og blir skikkelig belønnet for det. Bildeassosiasjonen skal være krystallklar.
Valg av meldingsmåte:
Halsmelding:
Innebærer at hunden skal, når figuranten er funnet, bli værende hos figuranten
og halse/ bjeffe veiledende til føreren kommer ut til hunden og ’tar’ frem
figuranten av gjemmestedet.
Bringkobbel melding:
Innebærer at hunden, når figuranten - tar sin "bringkobbel" (som hela tiden
henger på halsbåndet) i munnen og løper tilbake til føreren. Hunden kobles i
line og får vise, hvor figuranten er gjemt.
Hals:
Begynn med å gjøre et forsøk om hunden spontant halser, når figuranten drøyer
med å belønne eller åpne eskens lokk. Hunden behøver kun å løpe 10 meter til
esken. Har hunden vanskelig med å begynne å halle, så kan dere bestemme dere for
bringkobbel. Tenk også på at hunden skal orke halse etter eks. halvtimes søk en
varm solrik dag i et sterkt kupert terreng.
Bringkobbel:
Bringkobbel passer for alle hunder og er en stille meldingsmåte. Noe misting av
tid kan skje i forhold til en halshund, den er forutsigbar. Hunen bør kunne
apportering, når meldingstreningen starter. Tren isolert på denne innlæringen
fra selve runderingstreningen. Ha alltid det faste bringkobbelet på hunden ved
treningen – de skal ikke bety noe for hunden før hunden er hos figuranten.
Tren inn meldingssystematikk med figuranten sittende utenfor esken, slik at hunden blir hjulpet til å ta løsbittet, som figuranten holder (Noe motstand kan gjøre løsbittet attraktivt) ned mot bakken. Føreren kaller inn hunden, kobler den i line og sammen løper man til ut til figuranten for belønnings seremoni.
Hundens "sjekkliste" ved bringkobbel melding
Dersom vi varierer overnevnte alternativ kommer hunden til å bli sikker på at
det er figurant/ gjenstand funn, som skal meldes med bringkobbel og ikke stress
ved funn eller tar bringkobbelet bare på grunn av en liten fert fra figuranten.
Fortsett innlæringen/ trening
Det går selvfølgelig ikke å skrive en fullstendig instruksjon i en artikkel, men selve innlæringsideen får blir det primære. Avslutningsvis lister jeg opp for helhetens skyld – punkter som den også skal trenes på før hunden er klart for konkuranse eller godkjenning.
Konkurranse: En hund som trener kun i henhold til bildeassosiasjonen får av føreren arbeidsordet runder før man går inn i søksområdet, dersom man tror at dommeren ikke liker to kommandoord (runder + ut). Da plukker hunden frem sin bildeassosiasjon ’50 m. ut foran føreren er den en gjemt veldig attraktiv figurant. Når føreren plasserer seg for det første slaget venter hunden bare på startordet ut. |
Avslutning: Hvis hunden mister motivasjonen – ved trening eller i konkurranse, eller blir trøtt kan vi ’peppe’ hunden gjennom å gjøre ved innlæringen. Det vil si vi stiller oss med hunden sittende ved siden, ser utover mot målpunktet, og sier runder høyt og tydelig – som om vi snakker med figuranten ute i terrenget. Hunden tror kanskje at den hører figuranten snakke – plutselig er trøtthet borte og nye krefter er tilkommet…. Hvis vi forsøker å snakke med hunden på startpunktet gir vi den ytterligere et argument på å bli værende – føreren er jo som vanlig. Tankene og motivasjonen skal ’ut’ i skogen … hvis hunden skal finne figuranter. De er aldri på startpunktet/ midtlinjen. Der skal det alltid være stille og nøytralt.
|