Art 4.

BILDEASSOSIASJON

SØK/ RUNDERING – for hverdagsbruk og konkurranse

Av Inki Sjösten
Oversatt av Anneth E Winger
Tegninger: Brage Hellgren

Serien om bildeassosiasjon trening har til nå behandlet innkalling i nr 1, feltsøk i nr. 2, samt sitt og ligg i nr. 3. Nå går vi ut i skogen igjen…. Trene søk/ rundering, det vil si at hunden skal finne gjemte mennesker – er en aktivitet som faktisk passer for de fleste hunder. Som terapi for skye hunder er søkstrening et utmerket måte å øke hundens selvtillit. For egende hunder og førere – kan redningshund trening ved Norske Redningshunder kan være stimulerende og øke samarbeidet positivt. Midt i mellom ligger NBF og raseklubbers konkurranser – der man kan dele opp til det nivået man ønsker eller bare trene for å mental aktivisere hunden. Inki beskriver nå hvordan vi kan trene rundering/ søk à la bildeassosiasjon.

Presentasjon av bruksgrenen rundering:

Rundering innebærer at hunden – skal følge føreres dirigering fra en midtakse/ midtlinje, skal søke ut 50 meters slag på begge sider av aksen. Hunden skal ved av nesens hjelp finne mennesker (figuranter)/ gjenstander, melde ved hjelp av bringkobbel eller hals giving, slik at fører kan ta med menneske eller gjenstanden til midtlinjen. Antall figuranter, lengde og søketid på runderingsløypen varerier med klassen det skal deltas i eller godkjennes i.

Innlæringstrinn – rekkefølge
Det finnes ulike oppfatninger om hvordan runderingen skal påbegynnes. Hvilken kunnskap hunden først skal lærer seg, hvilket man fortsetter med og når man kobler sammen de ulike ferdigheter til en systematisk søks system. Jeg foreslår følgende overgripende rekkefølge ved treningen:

Det skal eksisterer en god relasjon mellom fører og hund og en fungerende allmenn lydighet, eksempel skal innkalling skje uten problem. Hunden skal kunne bindes, være stille og vente på sin tur å trene. Treningen må alltid begynnes med en rolig og harmonisk hund for at innlæringen skal være av god kvalitet. Hunden får ikke være mentalt trøtt, hvis innlæringen skal være effektiv.

 

Innlæringstrinn – rekkefølge

  1. En søkshund må lære seg å få stor og positiv interesse for alle mennesker. Også helt ukjente mennesker. Mentalbeskrivelse av hunden inneholder en del testmomenter, hvor man kan se hvordan hunden fungerer ved forskjellig belastning møte med mennesker. Menneske interesser for en søkshund må vedlikeholdes og være på topp . Noen hunder krever at man må jevnlig gjennomføre lek – og kontaktøvelser med figuranter.
  2. Hunden skal lære seg hvor (ca 50 meter ut er) og lære seg hvordan (ved hjelp av nesen) den finner en skjult figurant. Hunden skal skape seg et korrekt bilde koblet til kommando ordet ’runder, ut, søk, finn mann etc’.
  3. Hunden skal lære seg å melde på en figurant eller gjenstand. Vi kan velge mellom hals eller bringkobbelmelding, i henhold til hundens forutsetning.
  4. Hunden skal lære seg finne og melde på en figurant. To ferdigheter kobles sammen.
  5. Hunden skal kunne runderingslag uten figurant.
  6. Avslutningsvis trener vi under forstyrrelse, samt varierer på alle tenkbare muligheter med tanke på terreng, gjemmesteder, vindforhold, figuranter, figurant oppførsel og gjenstander.
  7. For de som vil delta i brukskonkurranser eller i redningstjenesten tillegges det øvelser for at fører og hund skal lære seg samarbeid, tillit og hjelpes til å løse oppgaven som kommer fremover. Det vil si finne figuranter eller gjenstander i henhold til et bruksprogram eller finne savnede mennesker på leteaksjon.

 

 

I denne artikkelen skal vi konsentreer oss om å skape selve bildeassosiasjonen for ordet ’runder etc.’.

For å lære hunden hva ordet ’runder’ (sök) betyr arrangerer og opptre vi slik:

 

 

Hvorfor trene slik?
Hovedsaken er at innlæringen går raskt og ar tydlige koblet til et arbeidsord. For hunden er med figuranten, når figuranten ’gjemmes med alle sine flotte eiendeler’, som godbit, ball, fille etc, får hunden en minnesbilde basert på øyne av hvordan esken/ gjemmestedet ser ut, ser figuranten gjemmer seg helt og lukket legges på. Hunden vet også omtrent hvor figuranten er. Hunden er rolig og konsentrert – en bra gro grunn for innlæring. Grunnen til at vi går ut i en bue til figurant plassen er at det ikke er noe spor (ved de første øvelsene), som skal fange hundens oppmerksomhet på veien mellom hundefører (start) og figurant (mål). Hundens tanker skal alltid være ved målpunktet. Veien dit er uinteressant.

En tungt veien grunn er at systematikken for søksarbeidet skal bygges opp på ’reises vei’. Gjennom å trene kun dette konseptet blir hunden vant til å holde seg innfor det begrensede området i samsvar med førerens dirigering. En hund som fanger opp vitring på altfor lang avstand kan være vanskelig å samarbeide med, i og med at føreren ikke vet hvor hunden har søkt.

En stor fordel med denne treningen er direkte (ofte stressede) synsinntrykk (påvirkning), med den grunn å få hunden ut til figuranten – forekommer ikke. Uten som siste hjelp, når hunden har svak figurant interesse.


Når er minnesbilde (bildeassosiasjonen) etablert?

Etter noen startøvelser (i henhold til tegningsserien) utplasseres figuranten (gå ut i en bue eller gå inn ovenfra, slik at det ikke finnes personspor, som forstyrrer hunden) uten at hunden er med. Øvelsen gjennomføres lik som tidligere. Reagerer hunden direkte på føreres søk med å intensivt se ut mot målpunktet og når fører sier ’ut’ direkte løper ut og lokaliserer figuranten. Ja, da er bildeassosiasjonen koblet med ordet ’søk’.

To runderingslag midt ovenfor hverandre

Arrangere så startpunktet blir likt for to sendinger. Går ut i fra en vei og gjem figurant på begge sider av veien. Da blir vindforhold ulike. Fortsatt gjelder det for hunden og finne figurant og blir skikkelig belønnet for det. Bildeassosiasjonen skal være krystallklar.

Valg av meldingsmåte:

Halsmelding:
Innebærer at hunden skal, når figuranten er funnet, bli værende hos figuranten og halse/ bjeffe veiledende til føreren kommer ut til hunden og ’tar’ frem figuranten av gjemmestedet.

Bringkobbel melding:
Innebærer at hunden, når figuranten - tar sin "bringkobbel" (som hela tiden henger på halsbåndet) i munnen og løper tilbake til føreren. Hunden kobles i line og får vise, hvor figuranten er gjemt.

Hals:
Begynn med å gjøre et forsøk om hunden spontant halser, når figuranten drøyer med å belønne eller åpne eskens lokk. Hunden behøver kun å løpe 10 meter til esken. Har hunden vanskelig med å begynne å halle, så kan dere bestemme dere for bringkobbel. Tenk også på at hunden skal orke halse etter eks. halvtimes søk en varm solrik dag i et sterkt kupert terreng.

Bringkobbel:
Bringkobbel passer for alle hunder og er en stille meldingsmåte. Noe misting av tid kan skje i forhold til en halshund, den er forutsigbar. Hunen bør kunne apportering, når meldingstreningen starter. Tren isolert på denne innlæringen fra selve runderingstreningen. Ha alltid det faste bringkobbelet på hunden ved treningen – de skal ikke bety noe for hunden før hunden er hos figuranten.

Tren inn meldingssystematikk med figuranten sittende utenfor esken, slik at hunden blir hjulpet til å ta løsbittet, som figuranten holder (Noe motstand kan gjøre løsbittet attraktivt) ned mot bakken. Føreren kaller inn hunden, kobler den i line og sammen løper man til ut til figuranten for belønnings seremoni.

Hundens "sjekkliste" ved bringkobbel melding
Når hunden finner figuranten skal den ’tenke’ i følgende rekkefølge.

  1. Får jag belønning direkte? Om figuranten er passiv tenker hunden på ….
  2. ….. om det er et løsbitt på bakken ved figuranten? Hvis ikke er neste alternativ….
  3. …. å ta bringkobbelet og returnere til føreren.

Dersom vi varierer overnevnte alternativ kommer hunden til å bli sikker på at det er figurant/ gjenstand funn, som skal meldes med bringkobbel og ikke stress ved funn eller tar bringkobbelet bare på grunn av en liten fert fra figuranten.

 

Fortsett innlæringen/ trening

Det går selvfølgelig ikke å skrive en fullstendig instruksjon i en artikkel, men selve innlæringsideen får blir det primære. Avslutningsvis lister jeg opp for helhetens skyld – punkter som den også skal trenes på før hunden er klart for konkuranse eller godkjenning.

Konkurranse:
En hund som trener kun i henhold til bildeassosiasjonen får av føreren arbeidsordet runder før man går inn i søksområdet, dersom man tror at dommeren ikke liker to kommandoord (runder + ut). Da plukker hunden frem sin bildeassosiasjon ’50 m. ut foran føreren er den en gjemt veldig attraktiv figurant. Når føreren plasserer seg for det første slaget venter hunden bare på startordet ut.
Avslutning:
Hvis hunden mister motivasjonen – ved trening eller i konkurranse, eller blir trøtt kan vi ’peppe’ hunden gjennom å gjøre ved innlæringen. Det vil si vi stiller oss med hunden sittende ved siden, ser utover mot målpunktet, og sier runder høyt og tydelig – som om vi snakker med figuranten ute i terrenget. Hunden tror kanskje at den hører figuranten snakke – plutselig er trøtthet borte og nye krefter er tilkommet….

Hvis vi forsøker å snakke med hunden på startpunktet gir vi den ytterligere et argument på å bli værende – føreren er jo som vanlig. Tankene og motivasjonen skal ’ut’ i skogen … hvis hunden skal finne figuranter. De er aldri på startpunktet/ midtlinjen. Der skal det alltid være stille og nøytralt.