Artiklarna bygger på böcker och videofilmer från SRI Publication AB

Bok Video Bok + DVD Bok + DVD
ALLMÄNLYDNAD ALLMÄNLYDNAD TÄVLINGSLYDNAD
med DVD Lydn 1-2
BRUKSLYDNAD
med DVD Appellklass

Art 1.

BILDEASSOSIASJON/ BAKLENGSKJEDING

INNKALLING

Av Inki Sjøsten
Tegninger av Brage Hellgren
Oversatt av Anneth E Winger

Alle hundeeier vil sikker ha en hund som er livsglad, som har energi og et sikkert kroppspråk. Som er selvstendig, men enda formbar. Noen ganger blir ikke hunden som vi hadde tenkt oss – vi oppdager for sent hva vi burde ha gjort. Noen ganger blir også hunden av et helt annen kaliber enn vi trodde når vi valgte rase og individ. Hvorfor ikke komme i gang med treningen? Nå!

Forutsetningen for al innlæring – er å få en god relasjon til hunden og hvordan vi får hunden til å respektere vår vilje. Læring gir også en beskrivelse for hvordan hunden skal lære seg de ord vi ønsker – når bildeassosiasjon skal skapes……

Å lytte
For at vår hund skal lyde/ høre vårt innkallingskommando – som kan være ’kom’ i hverdagen og ’hit’ ved konkurranser (hunden skal da automatisk sette seg ved førerens venstre side) er at hunden hører og virkelig ’lytter’ eller vil høre det. Hunden må synes at det er fordelaktig å høre – anser seg å tjene på å lytte og reagere deretter. Hunder vil – akkurat som vi – velge å gjøre det som er mest fordelaktig. Disse påstandene bygger vi nå videre på.

Relasjon mellom hundeeier og hund
For å få fremgangsrik ordinnlæringssituasjon bør det finnes en god – veldig god – sosial relasjon mellom hund og fører. Vi begynner med å etablere - eller reparere – relasjonen. Kos og lek med hunden og finn ut hva den setter pris på. Denne kunnskap behøves når innlæring av innkallingsordet skal skje. Aktiviteten er også med på å bygge gode relasjoner mellom hunden og eieren. Kanskje kommer vi frem til at det er mat/godbiter, en spesiell type godbiter, klapp, kløing på visse steder på kroppen, koseprat, drakamp med fille, jakte etter baller med tau, tennisballer, konglek, ligge i sengen, sosial kamp, vannlek, jage vilt, luktflekker etc. Noen av nevnte alternativer kan vi benytte som belønning, de andre er vår konkurrenter om hundens interesse for å samarbeid med oss. Det er bra å avdekke ’fiender’ og de skal vi overvinne - få fokuset fra de og over til oss.

Kamplek setter mange hunder pris på. Kopl gjerne sammen leken med slipp av fillen ’Slipp’ + gi en liten godbit i utbytt for slippen. Det skal være lek – gi og ta – samarbeidet.
Den sosiale sammenhørigheten er den viktigste egenskapen innenfor målassosiasjon/ baklengskjeding.

Fortell ofte for din hund hvor mye du liker og er glad i den som individ – ikke bare for det den gjør.

Det kommer til å gi resultater. Hunden liker det og vil lytte og samarbeide.

bollek.JPG (18077 bytes)

 

Jaktlek med baller bør utføres med to baller der hunden får jage ball nr. 2, når den slipper ball
nr 1.

Om det ikke blir en samarbeidslek er det bedre å avstå fra denne aktiviteten.

Hva betyr ordet?
Vi skal lære vår hund å forstå at ordet ’kom’ betyr noe spesielt. Tenk på hvilken belønning, som kan få din hund til å ville komme til deg. Tanken er at hunden skal koble sammen/ minnes belønningssituasjonen ( leken, sosial kos, koseprat, godbiter etc.) når hunden hører ordet ’kom’. Hunden skal få frem (minne) et bildeassosiasjon = belønningssituasjonen når den hører ordet. Når vi har funnet ut hvordan vi tro bildeassosiasjonen bør være, skal vi hjelpe hunden å skape den. Vi skal ’ta bildet’ til minne albumet.

Ett sanseinntrykk prioriteres
Vi går ut fra at hunden reagerer på det sanseinntrykket (retning), som den kjenner som viktigst eller mest interessant akkurat nå. Ofte vinner luktinntrykk, så kommer nok synsinntrykk og dessverre for oss – er ikke hunden spesielt egnet til å høre etter våre ord. Hunden legger mer merke til høyfrekvente lyder.

Derfor tror jeg vi må være helt stille når vi sier et ord til hunden, ellers tolker den vårt budskap gjennom å tolke vårt kroppsspråk. Hunden må lære seg at den må lytte til vårt ord, finne tilhørende bilde/ bildeassosiasjon og så reagere.

Skape bildeassosiasjon
Øvelsen her blir fremgangsrik når hunder oppdager at ordet ’kom’ (fra den absolutt stillestående fører) innebærer at det blir belønning hos føreren. Det blir lønnsomt å begi seg rasktest mulig til føreren. De første gangene må medhjelperen lede hunden i koppel, så hunden kommer til belønningsplassen (hos føreren).

Belønningen bør kobles til et ros ord ’bra’. Når ’bra’ er sagt, kommer belønningen.

Når hunden reagerer på ordet ’kom’ selv om den er forstyrret av annet (hunder, katter, vilt, barn med mer) og velger å løpe direkte til sin fører kan belønningen gis variert og varierende innhold (noen ganger helmax belønning/ andre ganger minste belønning).

Rosordet bra skal vi ikke være gjerrig med. Et godt råd er alltid å ha noen form for konkret belønning med – leke, godbit med mer. Selv om vi alltid først belønner sosialt det vil si klapper og koser med hunden (det sosiale har vi alltid med oss)

Ordet bra får sin bildeassosiasjon. Ordet skal sies i nøyaktig rett øyeblikk når hunden er i ’mål’. Ettersom bra betyr belønning kan vi siden i ro og fred etter sosiale belønningen – ta frem eller utføre det konkret ’super’ belønningen. Jevnfør med klikkertreningen. Klikk = ordet bra – som gir belønning.

Sånn gjør vi det med valpen eller den voksne hunden:

 1.
Lek og klapp med hunden = skape god relasjon.

2.
Føreren blir passiv. Medhjelperen tar stille hunden med seg fra føreren

3.
Førere står absolutt stille og sier/ rioper ’kom’ høyt og tydelig en gang.

4.
Medhjelperen leder stille hunden til føreren første gangen. Ved 3. øvelse vil hunden oftest til føreren – om de tidligere ankomstene har vært positive. Se pkt. 6

5.
Føreren sier bra og står stille i noen sekunder.

6.
… Så starter den store belønnings opplevelsen – vennlig stemme, klapp, kos, godbit, lek med kong etc.

Hunden skal knytte denne opplevelsen med ordet ’kom’.

Fortsett trening med krav til å ’lyde’
Innlæring av ordet kom skjer forståelig hovedsakelig positivt. Hunden velger allikevel i blant å overse nonchalant vår innkallingsord ’kom’. Enten så hører de ikke eller så vil de ikke høre – fordi et annet sinnsinntrykk har tatt overhånd. Vi skal ikke bli lei, sinte eller gi opp for at hunden ikke kommer. Vi går stille og i helt normal gange mot hunden for å håndgripelig hente hunden til belønningsplassen (det vi stod når vi ropte) hjelper vi den til å minnes bildeassosiasjone. Vi belønner med hvis mulig enda bedre sosialt lek, jaktlek, drakamp, godbiter for at hunden neste gang skal huske at kom = Gøyalt med hundefører belønning. Å bli hentet er kjedelig…. Tren gjerne med hunden i line. Hunden blir letter å hente da….

Sikker innkalling til hverdags
Vi må være sikker på at ferdigheter som hunden lærer seg er ferskvare – hunden glemmer hvis ferdighetene ikke repeteres og forbedres. Et ord – ferdighet – utvikles stadig mot en retning. Enten blir øvelsen bedre eller så blir det verre.

Tenkt hvor enkelt det hadde vært om vi kunne ’fryst ned’ et ferdighetsnivå for eksempel når vi konkurrerer eller når vi lykkes å kalle inn hunden, når den var på vei til å jage et rådyr. Nå er det ferdig. Nå kan hunden det der….. Tror vi ja, men vi blir ganske leie, når hunden helt plutselig ikke kan lengre eller kanskje ikke vil lengre. Den har glemt.

Hvem sin feil er det??? Ikke er det hundens. Vi får ta på oss skylden til at vi ikke har trent hunden tilstrekkelig mye og bra. Det finnes ikke snarveien til en allmenlydig hund.


Det gjelder å:

Stadig forbedre relasjonen mellom hund og fører. (klapp, lek, kos med mer)

Se til at kommando ordet kobles til rett bildeassosiasjon. Det vil si hunden kommer til deg når du sier ’kom’ – sjekk på nært hold, når du står helt rolig.

Vær nøye med å først si ’bra’ og deretter gi sosial belønning og siden konkret belønning (dra kamp, jaktlek, godbiter etc.)

Øve i alle vanskelig miljøer og varier miljøene.

Noen ganger må man statuere eksempler på hva som skjer hunden om den ikke hører. (gjelder først og fremt allmenlydigheten.)


Legg ned tid på innkalling øvelsene. Det er kjedelig for en hund å alltid være i bånd.

Konkurranse innkalling
Innkallingsmomentet på konkurranse er egentlig enklere enn i hverdagslydigheten i skogen. Hunden sitter eller ligger, når den blir innkalt. Det er lettere for hunden å lytte da.

Når det gjelder bildeassosiasjonen for konkurranse ordet ’hit’ kan vi resonere slik:

Hvilket bilde skal hunden vår ha for ordet ’hit’?

Hva kan setter hunden pris på, så mye at den kommer til å løpe fort til oss?
Kanskje blir svaret sosial belønning + kamplek

Hva er målet =belønningssituasjonen?
I utgangsstilling sittende ved vår venstre side…. Iflg. Reglene.

Hvordan gjør vi det?

Vi begynner å trene så nære målet som mulig, for da får hunden en rask belønning.

Om hunden utfører innkalling fra 1 – 2 m. langsomt og vet hvilket ord den har hørt kommer hunden til å bli mye sikrere når den senere fra lengre avstand springer til hundeføreren for å sette seg ved venstre eller foran. Hunden ved da hvor ros og belønning gis. Ingenting sies mens hunden springer – det er en forstyrrelse for hunden. Den vet jo allerede hvor målet er. Hastigheten kommer an på hundens interesse for å nå målet. Pass på at den vil det. Det er hundeføreren sin oppgave.

Det er oftest ikke problem i lydighetsklasse I, appellklasse eller lavere klasse. Men så hender det noe når vi kommer opp til lydighetsklasse II eller høyere klasse. Det kommer et avbrudd – hunden skal stoppe halvveis til føreren.

Selvfølgelig må hunden lære seg ordet ’stå’ skikkelig før vi trener det i innkallingen. I starten bruker ’stå’ å fungere, men så kommer vi til det punkt da vi vil forbedre ’stå’ og legger inn litt kraft/ dominans i stemmen. Det bruker å lede til at innkallingen etter ’stå’ blir i et lavere tempo. Hvor har den positive bildeassosiasjonen ’hit’ tatt veien? ’Stå’ er blitt et negativt ord. ’Jeg får ikke kommer til hundeføreren’….

Hunden blir nok litt usikker og tvilende når føreren helt plutselig blir irritert ved stå. Hunden forstår ikke hvorfor. Det viktigste for hunden blir å tenkte på relasjonen og ikke på bildeassosiasjonen. De settes muligens ut av den irriterte føreren….. (hunden leser oss som en åpen bok og setter alt til side for det grunnleggende er å være ’venner’ med flokklederen)

Hvordan reparere vi stå?

Vi begynner igjen med ordet ’stå’ på nært hold.

Stå helt stille, når du sier stå.

Vent helt til hunden stopper – uansett hvor mange skritt den tar.

Si ’bra’ når hunden står stille og går deretter til hunden og belønner mye.

Avslutt og gå tilbake til utgangspunktet.

Forsett til hunden synes at ’stå’ igjen blir et positivt ord å høre, slik at hunden stopper raskt.

Du kan også legge en ball/ belønning bak hunden ved startplassen, som du lar den få hente – si Slutt – når den står og du har sagt bra. Det viktigste er at hunden opplever ordet ’stå’ positivt.

Hvordan får vi hunden til å øke farten?

Vi tenker ofte i terminologi – hvis hunden ikke gjør et moment bra så får den ingen belønning. Man kan jo ikke belønne en dårlig utførelse…..

Jeg tror at vi resonerer feil da. Kommer hunden langsom, blir vi irritert og så må hunden gjøre øvelsen/ momentet om igjen. Det kan faktisk hende at farten øker, men det bruker ikke å holde seg.

Jeg vet i dag at en flott måte på å øke innkallingsfarten er å belønne uansett hvilken fart hunden har. Belønningen vi gir hunden for innkallingen gjelder egentlig ikke for dette momentet/ øvelsen men neste innkalling (øvelse/moment). Hunden skal minnes hvor lønnsomt det er å komme til hundeføreren.

Det var litt vanskelig for meg i starten å gi hunden riktig belønning, når den kom langsom men i dag ler jeg når det hender. (hunden er kanskje i dårlig humør eller så ble det forstyrret av noen syn – eller luktkilder). Jeg innbyr til alt jeg kan gi og visst gir det resultatet ved neste innkalling.

Også er det herlig å ha positive løsninger på problemet og slippe tenke negativt.

Avslutningsvis:
Tror jeg at hunder gjør sitt beste for å forstå oss, men at vi ofte er utydelige, inkonsekvente og glemmer å tenke oss inn i hvordan hunden ’tenker’. Med bildeassosiasjonen resonnementet blir det lettere å tilpasse treningen til hunden og forstå hvordan den tenker. Et bilde/ belønningssituasjonen må holdes ved live ellers forsvinner det. Det synes jeg treningen skal gå ut på uansett det gjelder hverdagslydighet eller konkurranselydighet.

Å lære er å gjøre