Alle hundeeier vil sikker ha en hund som er livsglad, som har energi og et sikkert kroppspråk. Som er selvstendig, men enda formbar. Noen ganger blir ikke hunden som vi hadde tenkt oss – vi oppdager for sent hva vi burde ha gjort. Noen ganger blir også hunden av et helt annen kaliber enn vi trodde når vi valgte rase og individ. Hvorfor ikke komme i gang med treningen? Nå!

Å lytte
For at vår hund skal lyde/ høre vårt innkallingskommando – som kan være ’kom’ i hverdagen og ’hit’ ved konkurranser (hunden skal da automatisk sette seg ved førerens venstre side) er at hunden hører og virkelig ’lytter’ eller vil høre det. Hunden må synes at det er fordelaktig å høre – anser seg å tjene på å lytte og reagere deretter. Hunder vil – akkurat som vi – velge å gjøre det som er mest fordelaktig. Disse påstandene bygger vi nå videre på.

Ett sanseinntrykk prioriteres
Vi går ut fra at hunden reagerer på det sanseinntrykket (retning), som den kjenner som viktigst eller mest interessant akkurat nå. Ofte vinner luktinntrykk, så kommer nok synsinntrykk og dessverre for oss – er ikke hunden spesielt egnet til å høre etter våre ord. Hunden legger mer merke til høyfrekvente lyder.

Derfor tror jeg vi må være helt stille når vi sier et ord til hunden, ellers tolker den vårt budskap gjennom å tolke vårt kroppsspråk. Hunden må lære seg at den må lytte til vårt ord, finne tilhørende bilde/ bildeassosiasjon og så reagere.

Belønningen bør kobles til et ros ord ’bra’. Når ’bra’ er sagt, kommer belønningen.

Når hunden reagerer på ordet ’kom’ selv om den er forstyrret av annet (hunder, katter, vilt, barn med mer) og velger å løpe direkte til sin fører kan belønningen gis variert og varierende innhold (noen ganger helmax belønning/ andre ganger minste belønning).

Rosordet bra skal vi ikke være gjerrig med. Et godt råd er alltid å ha noen form for konkret belønning med – leke, godbit med mer. Selv om vi alltid først belønner sosialt det vil si klapper og koser med hunden (det sosiale har vi alltid med oss)

Ordet bra får sin bildeassosiasjon. Ordet skal sies i nøyaktig rett øyeblikk når hunden er i ’mål’. Ettersom bra betyr belønning kan vi siden i ro og fred etter sosiale belønningen – ta frem eller utføre det konkret ’super’ belønningen. Jevnfør med klikkertreningen. Klikk = ordet bra – som gir belønning.

Fortsett trening med krav til å ’lyde’
Innlæring av ordet kom skjer forståelig hovedsakelig positivt. Hunden velger allikevel i blant å overse nonchalant vår innkallingsord ’kom’. Enten så hører de ikke eller så vil de ikke høre – fordi et annet sinnsinntrykk har tatt overhånd. Vi skal ikke bli lei, sinte eller gi opp for at hunden ikke kommer. Vi går stille og i helt normal gange mot hunden for å håndgripelig hente hunden til belønningsplassen (det vi stod når vi ropte) hjelper vi den til å minnes bildeassosiasjone. Vi belønner med hvis mulig enda bedre sosialt lek, jaktlek, drakamp, godbiter for at hunden neste gang skal huske at kom = Gøyalt med hundefører belønning. Å bli hentet er kjedelig…. Tren gjerne med hunden i line. Hunden blir letter å hente da….

Tenkt hvor enkelt det hadde vært om vi kunne ’fryst ned’ et ferdighetsnivå for eksempel når vi konkurrerer eller når vi lykkes å kalle inn hunden, når den var på vei til å jage et rådyr. Nå er det ferdig. Nå kan hunden det der….. Tror vi ja, men vi blir ganske leie, når hunden helt plutselig ikke kan lengre eller kanskje ikke vil lengre. Den har glemt.

Hvem sin feil er det??? Ikke er det hundens. Vi får ta på oss skylden til at vi ikke har trent hunden tilstrekkelig mye og bra. Det finnes ikke snarveien til en allmenlydig hund.

Når det gjelder bildeassosiasjonen for konkurranse ordet ’hit’ kan vi resonere slik:

Vi begynner å trene så nære målet som mulig, for da får hunden en rask belønning.

Om hunden utfører innkalling fra 1 – 2 m. langsomt og vet hvilket ord den har hørt kommer hunden til å bli mye sikrere når den senere fra lengre avstand springer til hundeføreren for å sette seg ved venstre eller foran. Hunden ved da hvor ros og belønning gis. Ingenting sies mens hunden springer – det er en forstyrrelse for hunden. Den vet jo allerede hvor målet er. Hastigheten kommer an på hundens interesse for å nå målet. Pass på at den vil det. Det er hundeføreren sin oppgave.

Det er oftest ikke problem i lydighetsklasse I, appellklasse eller lavere klasse. Men så hender det noe når vi kommer opp til lydighetsklasse II eller høyere klasse. Det kommer et avbrudd – hunden skal stoppe halvveis til føreren.

Selvfølgelig må hunden lære seg ordet ’stå’ skikkelig før vi trener det i innkallingen. I starten bruker ’stå’ å fungere, men så kommer vi til det punkt da vi vil forbedre ’stå’ og legger inn litt kraft/ dominans i stemmen. Det bruker å lede til at innkallingen etter ’stå’ blir i et lavere tempo. Hvor har den positive bildeassosiasjonen ’hit’ tatt veien? ’Stå’ er blitt et negativt ord. ’Jeg får ikke kommer til hundeføreren’….

Hunden blir nok litt usikker og tvilende når føreren helt plutselig blir irritert ved stå. Hunden forstår ikke hvorfor. Det viktigste for hunden blir å tenkte på relasjonen og ikke på bildeassosiasjonen. De settes muligens ut av den irriterte føreren….. (hunden leser oss som en åpen bok og setter alt til side for det grunnleggende er å være ’venner’ med flokklederen)

Du kan også legge en ball/ belønning bak hunden ved startplassen, som du lar den få hente – si Slutt – når den står og du har sagt bra. Det viktigste er at hunden opplever ordet ’stå’ positivt.

Jeg vet i dag at en flott måte på å øke innkallingsfarten er å belønne uansett hvilken fart hunden har. Belønningen vi gir hunden for innkallingen gjelder egentlig ikke for dette momentet/ øvelsen men neste innkalling (øvelse/moment). Hunden skal minnes hvor lønnsomt det er å komme til hundeføreren.

Det var litt vanskelig for meg i starten å gi hunden riktig belønning, når den kom langsom men i dag ler jeg når det hender. (hunden er kanskje i dårlig humør eller så ble det forstyrret av noen syn – eller luktkilder). Jeg innbyr til alt jeg kan gi og visst gir det resultatet ved neste innkalling.

Også er det herlig å ha positive løsninger på problemet og slippe tenke negativt.